Nå er jeg dårlig. Veldig dårlig. Jeg spilte kamp idag, og den gikk veldig bra! Så det er jeg fornøyd med, men jeg er blitt så dårlig. Jeg sovnet istad, og jeg sovner aldri på dagen. Jeg er så sliten og trøtt. Øynene mine verker som aldri før, de vil bare dø tror jeg. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal stå eller gå, eller om jeg skal sitte eller sove. Jeg er bare så sliten. Jeg holdt på å dette ut istad, sånn på ordentlig. Det var rett før jeg havna på bakken. Hvert eneste skritt var et mareritt. På kampen kjente jeg ingenting, men på vegen hjem kom det. Jeg satt en time i bil, og ble bare værre og værre.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men jeg kjenner at øynene mine ikke fikser dataskjermen idag, og matteleksene er så langt oppi rompa på mattelæreren min som de kan få blitt. Jeg tror jeg skal dasse ned og se en film og prøve å bli frisk til i morgen. Da er det jo skole, jippi for det.
